Historien om
Kverneland Næringspark

Av journalist Kjell Olav Stangeland, høsten 2025

I juni 2007 sendte Kverneland Group ut en børsmelding: Konsernet hadde solgt et 205 dekar stort område like ved plogfabrikken på Øksnevad.  Området hadde selskapet kjøpt i forbindelse med flytting av det meste av produksjonen fra den gamle fabrikken på Kvernaland til Øksnevad midt på 1960-tallet.  Nå trengte konsernet friske penger, og hadde avtalt en pris på 5,6 millioner euro, ca. 45 millioner kroner etter den tids kurs.

Salget av eiendommen var en del av selskapets strategiske prosess med å utvikle kjerneområder, ble det opplyst i børsmeldingen fra konsernet. Utvikling av det 160 dekar store området som var regulert til næring, lå utenfor selskapets kjerneområder.

Ledelsen i Kverneland Group hadde drøftet med Klepp kommune om området kunne omreguleres til boligområde. Det ville ikke politikerne i Klepp. De mente det var lettere å skaffe areal til boliger, mens det var for lite næringsareal i kommunen. 

Orstad Næringspark

Litt lenger nord for dette området, mellom rv. 505 og jernbanen, var et ca. 50 mål stort næringsområde i ferd med å fylles opp. Det var Per Steinar Lothe som hadde tatt initiativet til Orstad Næringspark, som var navnet på området.

Spis-kjeden hadde vært på jakt etter tomt for å etablere et slakteri på Jæren og hadde tatt kontakt med Lothe bygg AS, firmaet til Per Steinar Lothe. Han fant egnet areal på Orstad. Sammen med Lars Brunes, Kjetil Rørheim, begge med tilknytting til Lothe Bygg AS, og Ole Bjelland i Bjelland Entreprenør AS, kjøpte Per Steinar Lothe området høsten 2005.

Da Spis-kjeden endret planene om etablering på Jæren, ble området likevel opparbeidet. I februar 2007 kunne daglig leder i Orstad Næringspark, Lars Brunes, opplyse at alle tomtene var solgt. Det var selskap som ønsket å etablere seg der, som fikk nei. Alle piler pekte oppover for næringslivet på Jæren.

Almaty AS

Dette var bakteppet da revisor Eilif Eriksen i Stavanger Revisjon AS, tilfeldigvis fikk greie på at Kverneland Group vurderte å selge området mellom plogfabrikken og Frøylandsvatnet, et område bestående av skog, myr, ulike løsmasser og fjell.

Eilif Eriksen fikk med seg kollega i Stavanger Revisjon AS, Terje Sætrevik og eier av Lothe Bygg AS, Per Steinar Lothe. Ideen om å utvikle arealet til næringspark ble skapt, og de tre dannet selskapet Almaty AS og la inn bud på området. For en pris av 286 kroner kvm for næringsdelen og 10 kroner kvm for resten, fikk selskapet tilslaget.

–Intensjonen vår er å regulere området til næring. Vi har vært i kontakt med Klepp kommune og har alt startet forberedelsene til reguleringsarbeidet, opplyste Per Steinar Lothe til Jærbladet da kjøpet var et faktum i juni 2007.

Forventingene og visjonene var store. Per Steinar Lothe var sikker på at det ville bli stor interesse fra lokale bedrifter for å etablere seg i dette i området som lå optimalt til når den planlagte nye brua over Figgjo ved Foss-Eikeland ble ferdig, og når den nye veien over godsterminalen på Ganddal var på plass.

Gjennom Lothe Bygg AS hadde Per Steinar Lothe lang erfaring med utbygging av næringsområder, bl.a. på Forus. Nå ville han skape en næringspark som lokket selskap fra Forus til den planlagte næringsparken som han lovte skulle bli den flotteste på Jæren bl.a. ved å utvikle friområdet til park.

Intensjonen var at selskapet skulle opparbeide området, som fikk navnet Kverneland Næringspark, og så skulle interesserte selskap kjøpe tomt og sette opp sine egne bygg.

Lothe spådde at det ville ta et par år med reguleringsarbeid og opparbeiding før den første bedriften var på plass. Han hadde fremdeles et håp om at Spis-meieriet, som var utgangspunktet for Orstad Næringspark, ville etablere seg på Jæren.

At det kunne være skjær i sjøen, var nok Per Steinar Lothe likevel klar over. –I første omgang håper jeg vi unngår å tape penger, uttalte han til Stavanger Aftenblad etter kjøpet.

Naboprotester

Ikke alle var like begeistret for planene til Per Steinar Lothe og Almaty AS. Da planprogrammet ble lagt ut til høring på ettersommeren 2007, kom det reaksjoner. Først ute var Orstad vellag som ville bevare mest mulig av skogen som var en del av området regulert til næring. Skogen var ei naturperle, ble det forklart, og den ble brukt både av barnehager og flere skoler i området i tillegg til beboerne i området. Naboene fryktet skogen skulle erstattes med høye industribygg.

Orstad Naturbarnehage fulgte opp. Skogen var en del av hverdagen til barna i barnehagen som var daglige brukere av området. Hva slags naturbarnehage ville det bli hvis det viktigste naturområdet til barnehagen forsvant, ble det retorisk spurt.

Andre stilte seg uforstående til at Klepp kommune ville tillate rasering av det eneste gjenværende skogsområdet på Orstad. Eller som Orstad vellag skrev i sin høringsuttalelse: «Klepp kommune har reklamert at den vil være en grønn kommune. Hvorfor må det da tas fra vårt felles grøntområde?»

Protestene vant lite gehør i Klepp kommune som viste til at området hadde vært avsatt til næring siden 1960-tallet. Almaty AS ville gjerne ha dialog med naboene, og bad i desember 2008 Klepp kommune om å utsette behandlingen av reguleringsplanen for å se på mulige løsninger som kunne imøtekomme noen av protestene.

«Almaty AS er villig til å strekke seg for å imøtekomme nabogruppens ønsker, og ser på alternative måter å løse dette på. Det innebærer blant annet å holde utstyr for skogrydding, kjøpe inn bøketrær, lage turvei til nye områder og bidra til å anlegge gapahuker og oppholdsplasser», skrev Lothe i et brev til Klepp kommune.

Dialog

Like før den endelige behandlingen av reguleringsplanen i slutten av mars 2009, sendte Per Steinar Lothe en epost til politikerne. Der skrev han at utbygger var villig til å ta på seg ansvaret for å rydde skog, bygge gapahuker og delta i arbeidet med å lage turstier i samarbeid med vellag, skoler og barnehager.

En betingelse for dette var at det måtte vedtas et annet forslag til reguleringsplan enn det rådmann i Klepp, Ivar Undheim hadde lagt fram. Bygningene måtte trekkes nærmere Frøylandsvatnet og lenger vekk fra naboene. På den måten ville en del av området som lå nærmest naboene bli friområde.

Argumentene fikk ikke gehør. Et flammende innlegg fra orstadbu og høyrerepresentant Reidar Øksnevad gjorde heller ikke inntrykk. Det ble blant annet hevdet at det ville være en tragedie å legge næringsbygg nærmere turstien ved Frøylandsvatnet. Mot Høyres åtte stemmer ble rådmannens forslag til reguleringsplan vedtatt.

Per Steinar Lothes engasjement til fordel for naboene ble lagt merke til: «Jeg vil berømme utbygger, representert ved Per Steinar Lothe, for den velvilje han har utvist overfor lokalbefolkningen på Orstad. Klepp kommune trenger slike initiativtakere og samarbeidspartnere for at kommunen skal være en aktiv og interessant kommune å drive næring i», skrev Reidar Øksnevad i et leserinnlegg i Jærbladet etter at reguleringsplanen var vedtatt.

Finanskrise

Det var likevel ikke naboprotestene som skapte de virkelig store problemene med å få realisert planene for Kverneland Næringspark. Høsten 2008 brøt store deler av det internasjonale finansmarkedet fullstendig sammen som en følge av at finansboblen i USA sprakk.  Da storbanken Lehman gikk konkurs 15. september 2008, ble hele verden rammet av en akutt krise. Finanskrisen var et faktum.

Den rammet også Norge og Rogaland. Likevel var det en optimistisk Per Steinar Lothe som våren 2009 var klar til å selge næringstomter i Kverneland Næringspark og starte opparbeiding av området.

–Vi kjøpte eiendommen i en hard oppgangstid og skal selge i nedgangstid. Men det er det som gjør det spennende, sa han til Jærbladet etter at reguleringsplanen var vedtatt.

Han stipulerte en tomtepris på 1500 kr pr. kvm. I det lå det blant annet en kostnad på 30 millioner til infrastruktur, støyskjerming og lys på gangsti. For å sette i gang med opparbeiding av arealet, måtte 60 dekar av det 160 dekar store næringsarealet være solgt. For å få det til, var Per Steinar Lothe på jakt etter såkalte «bjellesauer», selskap som ville få andre til å etablere seg i Kverneland Næringspark.

Det viste seg langt fra lett å finne disse «bjellesauene. I november 2009 måtte Per Steinar Lothe erkjenne at selv om markedssituasjonen lysnet noe, holdt bakene igjen. Almaty AS slet derfor med å få solgt det nødvendige arealet.

–Jeg angrer ikke, men det er klart det har blitt litt mer spenning i disse tider. Dyr spenning, uttalte han til Jærbladet november 2009.

Risiko

«Snur ryggen til krisetider» var tittelen i Jærbladet 28. juli 2010. Per Steinar Lothe hadde ventet på «bjellesauene» lenge nok. Nå endret han strategi. Opparbeiding av Kverneland Næringspark skulle starte, selv om det ikke var solgt en eneste kvadratmeter

–Vi må bare få gang på det, då får det briste eller bære, uttalte Lothe, overbevist om at Orstad/Øksnevad-området ville utvikle seg til å bli et av de sterkeste næringslivsområdene i distriktet.

Med en forventing om at detaljreguleringen kunne være på plass i løpet av et par måneder slik at arbeidet med infrastrukturen kunne starte, hadde Per Steinar ambisjoner om at de første tomtene skulle være byggeklare til sommeren 2011.

–Jeg har jo pensjonen å falle tilbake på, uttalte Per Steinar Lothe til Jærbladet litt humoristisk da beslutningen om å starte opparbeidelsen av Kverneland Næringspark var tatt. Det var nemlig en beslutning med stor grad av risiko.

Å omgjøre100 dekar fjell, myr og ulike løsmasser til industritomter var kostbart. I tillegg kom rekkefølgekrav om rundkjøring, støyskjermer mot gangstien ved Frøylandsvatnet og annen infrastruktur.

Per Steinar Lothe anslo at det var 60 % sjanse for at dette kunne gå galt og ende med konkurs. Han rådførte seg med familien før han tok den endelige beslutningen. Drømmen om å realisere en næringspark med en tidshorisont på 100 år, var utslagsgivende, og han valgte å gi gass.

I tillegg til pensjonen hadde han eiendommen på Malmin med husrom til hele familien. I tillegg var private hytter sikret.

–Et av budene Gabriel Block Wathne d.e. gav meg da jeg startet for meg selv i 1987, var alltid å holde hus og hjem utenfor forretningene. Det budet hadde jeg holdt til nå, men greidde ikke helt å holde det når jeg skulle ha lån til opparbeiding av Kverneland Næringspark. Banken var ikke villig til å ta pant i ei lynghei, sier Per Steinar Lothe 15 år senere.

For de to andre eierne i Almaty AS som hadde kjøpte området, ble risikoen for høy, og de ønsket å selge seg ut. Per Steinar var redd de solgte til nye eiere han ikke ønsket å være i kompaniskap med. 

–Jeg brukte forkjøpsretten og kjøpte ut de to andre under forutsetning av at jeg ikke ble sittende igjen med formueskatt etter kjøpet. De ordnet det, forteller Lothe med et smil 15 år senere.

–Var det for dristig?

Spørsmålet rettes til Lars Brunes, Per Steinars samarbeidspartner siden 1967.

–Nei, jeg tenkte at nå må du bare klemme på, for det kan ikke gå all verdens galt heller. Det er ikke alltid enkelt å lage et regnestykke på hva man får til og hva man ikke får til. Det er nødvendig å være litt vågelig.

Gründeren fra Malmheim

Per Steinar Lothe er kjent for pågangsmot, lederegenskaper og gjennomføringsevne.  Familien var bosatt i Ølen da Per Steinar ble født 16. februar 1943. Da en eldre bror til faren ikke ville si fra seg odelen på gården der, flyttet de til Sør-Audnedal  i 1947. Tre år senere kjøpte faren gård på Lista. Der ble de værene i sju år før de flyttet til Øksnevad. I 1958 kjøpte så faren gården på Malmheim. Men Per Steinar var ikke med på lasset, 15 år gammel fikk han seg arbeid som dreng.

Drømmen var å bli bureiser, og Per Steinar var slett ikke glad for å flytte fra Lista. Han så nemlig store muligheter for grønnsaksdyrking på sandjorda der, og med to vann like ved, ville det ikke bli problemer med tørke.

–Hadde jeg vært to år eldre, hadde jeg kjøpt gården på Lista av far. Da hadde jeg blitt Listas svar på grønnsakskongen Einar Hanasand, sier Per Steinar med et smil.

Etter framhaldsskolen begynte han høsten 1961 på jordbruksskolen i Lyngdal og gikk to vintrer der. Han gikk på skolen seks måneder i året, resten av tiden arbeidet han på forsøksgården, som ble flyttet fra Forus til Særheim mens han var der.

Drømmen om å bli bureiser måtte til slutt vike for kjærligheten. Etter å ha møtt Målfrid Egeland fra Ganddal, ble planene endret. De giftet seg i 1963 og bodde hos Per Steinars svigerforeldre før de flyttet inn i nytt hus på Malmheim i 1970.

Block Berge Bygg

Da forsøket på å skaffe fast stilling på Forsøksgarden på Særheim strandet, så Per Steinar seg om etter annet arbeid i byggebransjen. Etter å ha fått nei både hos entreprenør Olav Line på Bryne og hos AS Betong, troppet Per Steinar opp på kontoret til Lars Brunes. Han var disponent i det nyetablerte firmaet Block Berge Bygg. Det var starten på et mangeårig samarbeid mellom de to.

–Jeg fikk straks sansen for Per Steinar, ikke minst da han fortalte at han hadde vært befal i militæret. Da forstod jeg at han var en ledertype. Selv om han manglet både utdannelse og erfaring fra bransjen, fikk han jobb, forteller Lars Brunes nesten 60 år senere.

I 1967 begynte Per Steinar som forskalingssnekker hos Block Berge Bygg. Det han manglet av «skuleved», tok han igjen i praktisk «ved». Helt uten erfaring med bygging var han heller ikke. På gården på Lista hadde han vært med på ulikt arbeid, også byggearbeid.

–Jeg var nokså «framfusen» og flink til å arbeide. Far slapp meg til i all slags arbeid, det var ikke den ting jeg ikke fikk gjøre, forteller Per Steinar.

Etter fem måneder i jobben som forskalingssnekker ville Lars Brunes ha Per Steinar til å ta seg av prising, kalkulasjon og byggeledelse.

–Bedriften gikk bra og Lars Brunes ville ansette en ingeniør som byggeleder. Sigval Bergesen d.y., som satt med pengene, satte seg i mot dette i styret. Løsningen ble å ansette en som allerede arbeidet i bedriften. Jeg var den dårligste forskalingssnekkeren, men hadde den største kjeften, så derfor kom han til meg og sa at jeg skulle være byggeleder, sier Per Steinar

–Selv om jeg manglet «skuleved», hadde jeg aldri problem med å løse såkalte lesestykker i regnetimene. Kalkulasjon syntes jeg ikke var vanskelig, det var bare å bruke et praktisk system. Jeg kan regne i kvadrat og i kubikk. Når du vet hvor mange timer som må til, hvor mye betong og armering som skal til, så deler du det på kvadratmeter, så har du prisen.

Dette var i starten på oljeboomen, og Block Berge Bygg fikk mange oppdrag blant annet på industriområdet på Forus. Der var han byggeleder for 70-80 prosent av byggene de første årene. Erfaringen derifra var god å ha både da han startet for seg selv, og da visjonen om Kverneland Næringspark ble formet.

I tillegg til arbeidet hos Block Berge Bygg hadde Per Steinar tatt over gården på Malmheim i 1976. Fram til 1995 drev han med produksjon av egg og kjøtt. Per Steinar har fremdeles ansvar for gården som har drevet med produksjon av gras fra 1995. Fra nyttår blir gården overført til barnebarnet Johannes Lothe.

Lothe Bygg AS

I løpet av 20 år var omsetningen økt fra 0 til 180 millioner i Block Berge Bygg. Veksten førte til at administrasjonen stadig ble større, noe som igjen bidro til at det ble større avstand til kundene. Det var en utvikling Per Steinar ikke var glad for, han ønsket å ha direkte kontakt med byggherrene uten tidkrevende omveier.

–Vi tjente mye penger og hadde stor fart. Jeg kjente jo godt kundene, og visste at mange av dem ønsket å snakke direkte med toppsjefen. Men nå måtte de via byggeleder og forværelsessekretær. Dessuten ville de ha en byggeleder som kunne ta beslutninger. Du arbeidet ikke lenge med f.eks. Trygve Stangeland dersom du sa at dette må jeg spørre andre om. Du måtte ta avgjørelsen der og da.

I 1986 sa Per Steinar opp stillingen hos Block Berge Bygg fordi han ønsket å starte for seg selv. I 1987 startet han Lothe Bygg AS. Som eneste ansatt hadde selskapet lave kostnader. Etter årene i Block Berge Bygg hadde han stor tillit i bransjen og et stort kontaktnett.

Forretningskonseptet var totalentreprise der Per Steinar i motsetning til andre satset på et system med underleverandører.

–Mange av de beste håndverkerne er småfirma. Jeg hadde tre ulike elektrikere, tre rørleggere og tre ventilasjonsfirma. Andre spurte kanskje ti ulike firma. Jeg spurte aldri mer enn tre, for da visste jeg at jeg hadde jobben.

Per Steinar forteller om en gang han valgte en rørlegger som var 50 000 dyrere enn den billigste fordi han så at den som hadde det billigste tilbudet, hadde det så travelt at han ville få problem med å gjennomføre prosjektet til avtalt tid.

–Da ville han som fikk jobben redusere prisen, men jeg sa nei. Du har gitt et tilbud som jeg har akseptert. På den måten skapes det tillit, sier Per Steinar som legger til at de som prøver seg på mersalg, aldri får sjansen igjen.

–Ryktet sier at jeg var redelig, sier han.

Som byggeleder hadde han totalansvaret, samtidig som han skulle være kundens rådgiver og sørge for de billigste og beste løsningene. Kommunikasjonen til oppdragsgiver skulle gå direkte uten fordyrende omveier.

–Jeg husker da DNB skulle bygge på Forus og direktør i Block Berge Bygg, Audun Skartveit  kom ut fra møtet med ledelsen i banken sammen med tre-fire andre fra Block Berge. Da han så at jeg var nestemann, ble han litt blek om nebbet. Kommer du alene, spurte banksjefen da jeg kom inn. Ja, sa jeg, om du vil snakke med byggelederen, salgssjefen, direktøren eller styreformannen, så er det bare å si fra hva du ønsker, for jeg er alt, forteller Per Steinar Lothe.

Dette var i 1990 og pilene hadde snudd. –Det var skikkelig tøffe tider. Alle tapte penger, minnes Per Steinar.

Han hadde etablert seg på Kvål, men var den eneste ansatte i selskapet til slutten av 1990-tallet. Tillit, trygghet og redelighet var verdiene selskapet var tuftet på. Kontrakter var ikke nødvendig, de var bare nødvendige ved konflikter, og konflikter skulle unngås. «Det gyldne håndtrykk» var kontrakt god nok.

–Klart det kan oppstå uenighet, men da rydder du opp. Kontrakter brukes bare når du har advokat. Det sitter aldri to parter og leser kontrakter. Det viktigste er å være «raklige», alle liker «raklige» folk.

Lothe Bygg AS kom seg gjennom de dårlige tidene, og på midten av 1990-talet var det igjen gode tider i byggebransjen. Per Steinar er ikke i tvil om hva som var suksessfaktoren.

–Hemmeligheten bak bygging er drift, drift, drift. Har du god drift, så tjener alle penger. Har du ikke power, så tjener ingen penger. Jo mindre tid det blir brukt på powerpoint-presentasjoner og eposter, desto bedre.

Det var på de samme prinsippene og verdiene Per Steinar Lothe ønsket å utvikle Kverneland Næringspark.

Salg av Lothe Bygg AS

I 2009 hadde Lothe Bygg AS vokst til et selskap med en omsetning på 700 millioner kroner og 50 ansatte.

På ettersommeren 2009 bestemte Per Steinar Lothe seg for å selge 51 % av selskapet. Selve salget var mindre overraskende enn valget av kjøper, eiendomsutvikler Magne Svendsen og selskapet Masiv. Andre minoritetseiere mente han kunne fått en helt annen pris ved å tilby selskapet til større aktører innen entreprenørbransjen.

Plan- og bygningsloven ble endret i 2000 og det ble satt krav til autorisasjon. 30 år i bransjen var ikke nok, for å få autorisasjon måtte det legges fram papir på kunnskap. Det manglet Per Steinar som dermed måtte «kjøpe» folk til å fylle ut nødvendige skjema.

Dette mente Per Steinar favoriserte store entreprenørbedrifter med kontorer langt fra Jæren. Han fryktet underskogen av småentreprenører ville forsvinne, noe som ville være negativt for Jær-regionen.

–Et samfunn bør ha kompetanse til å utføre det som lokalsamfunnet har bruk for. I Kverneland Næringspark er 80-90 prosent kjøpt innenfor en radius av to mil, slår han fast.

Å selge til et av de store entreprenørselskapene var derfor ikke aktuelt.

–For ikke å skape uro ble salget holdt hemmelig til det var en realitet. Kjemien med Magne Svendsen var god, og jeg ønsket å selge til en lokal aktør. Men det er nok riktig at beløpet Masiv betalte var lågt i forhold til det andre ville ha betalt, sier Per Steinar Lothe, som hadde inngått et løfte om at Magne Svendsen skulle få kjøpe resten av selskapet i løpet av fem år.

–Lothe Bygg er et veldig spennende selskap med godt renommé. Jeg ønsker å videreutvikle det som totalentreprenør, sa Magne Svendsen til Stavanger Aftenblad da kjøpet var et faktum.

Motivet for salget var først og fremst et ønske om å styrke selskapet i et tøft marked, og ikke behov for kapital. Men kapitalen kom godt med som en del av finansieringen av opparbeidelsen av Kverneland Næringspark.

Kapitalen på ca. 25 millioner som ble skutt inn, var langt fra tilstrekkelig.  Per Steinar Lothe tok i tillegg opp et lån på 100 millioner i DNB.

Utsatte anbudsfristen

Finanskrisen var medvirkende til at salget av tomter i Kverneland Næringspark gikk tregt. Men finanskrisen hadde også en effekt som var positiv da Per Steinar Lothe bestemte seg for å gi gass.

Ordrebøkene ble tynnere og tynnere i grunn- og gravebransjen. For å unngå oppsigelser og salg av maskiner, ble prisene senket. Per Steinar Lothe og Lars Brunes håpte at de tekniske planene skulle være klare ut på nyåret 2010 slik at anbudspapirene kunne sendes ut i løpet av mars måned. Det hastet fordi Lothe hadde et par bedrifter på hånd som ville kjøpe 45 dekar.  De hadde imidlertid satt en frist som innebar at tomtene måtte være byggeklare til 1. januar 2011.

Til ikke liten frustrasjon sprakk den tidsplanen. Det skulle vise seg at det faktisk var en fordel at fristen for å gi anbud ble forsinket.

Solasplitten var navnet på et veiprosjekt som gikk fra motorveien E39 mellom Sandnes og Forus og til Sola Lufthavn. Dette var det største graveprosjektet i regionen på denne tiden der flere store aktører innen bransjen hadde vist interesse. Fristen for innlevering av anbud til opparbeiding av Kverneland Næringspark viste seg å være samme dato som fristen for å gi anbud til Solasplitten.

Da Per Steinar Lothe oppdaget det, forlenget han anbudsfristen med tre uker til sitt prosjekt. Dermed oppnådde han to ting: Før fristen gikk ut, ville det være avgjort hvem som fikk oppdraget med Solasplitten. Det igjen ville gi nyttig informasjon om prisnivået for arbeidet som ikke var ulikt opparbeidelsen av næringsparken.

T. Stangeland Maskin

Per Steinar Lothe var svært fornøyd da Stangeland Maskin leverte det laveste anbudet. Det var et selskap han hadde samarbeidet med siden 1970, og som han hadde full tillit til. T. Stangeland Maskin og som dessuten var en solid aktør med god økonomi.

Detaljene i avtalen gikk greit. Det ble enighet om at det skulle brukes enhetspriser og regulere masser etter faktiske mengder. Dersom det var arbeid der prisene ikke kunne beregnes ut fra masse, skulle de bli enige om pris i fellesskap.

Ikke minst viktig var det at Stangeland Maskin gikk med på betalingsutsettelse for utført arbeid i ett til to år mot et påslag på 3 prosent i forhold til Nibor-rente.

Alt var basert på tillit, og uten at det ble skrevet kontrakt i det som Per Steinar liker å kalle «Det gyldne håndtrykk». Hvor stor tilliten var mellom Lothe og Stangeland Maskin viser det faktum at da oppgjøret for arbeidet skulle gjennomføres, var økonomisjefen i T. Stangeland Maskin usikker på hvilken rente de var blitt enige om.

Skog og myr

I november 2010 ble arbeidet med opparbeidelsen av næringsområdet satt i gang på det ca. 70 mål store området med skog, kratt og hei. Et stort område var også myr. Per Steinar Lothe var ikke interessert i noen form for peling, så all myrjord måtte fjernes.

–På det dypeste ble det gravd ned 25 meter, sier Per Steinar Lothe 15 år senere.

I alt ble det kjørt vekk 250 000 kubikk med myrjord. Det aller meste ble kjørt til Kalberg, der det nå er dyrket. Noe ble også kjørt til Tegle.

Om lag 150 tonn av grusmassen på området var så forurenset at det måtte kjøres til Bergen. Noe mindre forurenset masse måtte lagres på området, og ble gravd ned. Der er det nå plantet lauvskog.

Fjell

En stor del av området var fjell, 25 meter på det høyeste. Da Per Steinar Lothe og Lars Brunes var på rådhuset i Klepp for å legge fram planene, mente saksbehandleren at det måtte bygges i terrasser fordi det var så mye fjell.

–Da så Per Steinar og jeg på hverandre og tenkte at han har ikke mye greier på hvordan et industriområde blir til, forteller Lars Brunes.

–I alt ble det sprengt 450 000 kubikkmeter fjell, forteller Stein Arild Hansen som var prosjektansvarlig i Stangeland Maskin. –200 000 kubikk av dette ble brukt til fyllmasse i myrområdet sammen med 100 000 kubikk grus og sand.

Det ble satt opp et pukkverk på området, og 250 000 kubikk sprengstein ble kjørt vekk.

Sprengningsarbeidet var til tider utfordrende og måtte planlegges flere dager i forveien. Stein Arild Hansen forteller at han hadde en liste på 40 navn som skulle varsles før det skulle sprenges, alt fra barnehager og skoler, til Kvernelands Fabrikk. Det var ikke nok å varsle, han måtte også ha fått tilbakemelding om at varslingen var mottatt før sprengningsarbeidet kunne gjennomføres. I tillegg måtte det tas hensyn til togtrafikken.

På det meste ble det sprengt 60 000 kubikk fast fjell i en salve i en lengde av 20 meter. Før den gikk i lufta ble det gått manngard i skogen for å forsikre seg om at det ikke fantes folk der. Turstien ble stengt, og salven gikk av på et gitt tidspunkt som var tilpasset produksjonen ved plogfabrikken som ligger like ved.

–Jeg hadde min faste plass der jeg kunne se hele området framforbi salven. Vi måtte jo være sikre på at det ikke fantes folk, dyr eller biler på området. I tillegg hadde jeg kontroll på togtrafikken, sier Stein Arild Hansen, mer kjent som «Steni».

En dag hadde Per Steinar solgt en tomt med løfte om at den måtte være byggeklar i løpet av to måneder. Problemet var bare at det sto et 20 meter høyt fjell på tomta som bare lå 20 meter fra et eksisterende bygg.

–Fjellet var høyere enn bygget som lå ved siden, men vi hadde en svært flink skytebas i Sigurd Gramstad, og Per Steinar fikk det som han ville, forteller Stein Arild «Steni» Hansen.

Sigve og «Steni»

Sigve Lothe, sønnen til Per Steinar, hadde i mange år drevet eget gravemaskinfirma. Han hadde alltid gitt uttrykk for at han ikke ønsket seg inn i farens firma. Men i 2011 ble han overtalt til å ta ansvaret for opparbeiding av tomtene i Kverneland Næringspark. Samarbeidet mellom prosjektansvarlig hos Stangeland Maskin, Stein Arild «Steni» Hansen og Sigve Lothe ble en suksessfaktor.

–Samspillet mellom «Steni» og Sigve var helt unikt. Stangeland Maskin og «Steni» hadde ansvar for grovarbeidet, vann, kloakk og veier. Alt gravearbeid til tomtene har Sigve hatt ansvaret for. Det fins ikke en epost mellom de to. De fant praktiske løsninger gjennom sin kompetanse. Dette var jo en stor jobb, og samspille mellom «Steni» og Sigve har vært helt avgjørende for det resultatet vi ser i dag, fastslår Per Steinar Lothe.

Han viser til hvor mye administrasjon som ble brukt til opparbeiding av rundkjøringa i forhold til resten av parken.

–Over 80 prosent av all administrasjon og møter er brukt på rundkjøringen, byggemøter, HMS og så videre. Med to så praktisk kompetente folk som Stein Arild og Sigve, var det ikke nødvendig å bruke tid til slikt i parken, sier Per Steinar.

Han sier at det heller ikke var byggemøter mellom han og Stein Arild Hansen.

–Når jeg hadde innspill, så snakket jeg med Stein Arild, ofte etter arbeidstid. Jeg hadde mine idéer, han hadde sine, alltid mye bedre enn mine. Stein Arild likte når jeg snakket om veien videre, om framtidsplanene. Da kunne han tenke ut løsninger.

«Veien ble til under marsjen»

Det siste forteller litt om hvordan området ble utviklet. Utrykket «veien ble til under marsjen» passer godt. Nye tomter ble klargjort etter hvert som det kom penger inn for salg. På ettersommeren 2011 var de første tomtene klargjorte.

–Dette hadde trolig ikke latt seg gjennomføre så raskt i andre kommuner enn i Klepp. Administrasjonen, med rådmann Ivar Undheim i spissen, viste stor velvilje, og gjorde utstrakt bruk av paragraf 0, sunt bondevett. Det medførte blant annet at det ofte ble gitt tilgivelse i stedet for tillatelse for ting som var gjennomført uten at det formelt var klargjort med kommunen, sier Per Steinar Lothe.

Men når det gjaldt krav om rundkjøring, støyskjermer mot og lys på gangsti ved Frøylandsvatnet, var kommunen urokkelig.

–Det var som forventet, men det ble langt dyrere enn jeg hadde trodd med en kostnad på 35 millioner. I tillegg ble 5 dekar som opprinnelig var regulert til næring, omregulert til friområde, erindrer Per Steinar Lothe.

Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet

Visjonen til Per Steinar Lothe var å bygge en moderne næringspark hvor store nasjonale og internasjonale selskap ville etablere seg, og også gi mulighet for gründerbedrifter. Parken skulle tuftes på tre grunnpilarer: ressursbruk, verdiskapning og bærekraft.

Næringsfeltet ble delt opp i næringstomter som så ble fisjonert ut i egne selskap, i første omgang 15 tomter.

Etter 50 år i bransjen hadde Per Steinar et stort nettverk, og han tok selv kontakt med mulige kunder. Det viktigste salgsargumentet var beliggenhet. Den nye brua på Foss-Eikeland over Figgjo ble åpent i desember 2010. Dermed var en flaskehals for trafikken nordover fjernet.

Ny fylkesveg fra Skjæveland til Foss-Eikeland var også under planlegging. Det tok imidlertid flere år før den var på plass i 2020.

Ny strategi

Strategien med å selge tomter og overlate byggingen av industrilokaler til tomteeieren ble forlatt.  Den nye strategien gikk ut på at Per Steinar gjennom selskapet Lothe Solution tok på seg oppgaven med å bygge næringsbygg med store utearealer slik at det var mulig med utvidelse. Byggene skulle også være fleksible med tanke på ombygging.

Det ble videre lagt vekt på god tilkomst og logistikk på næringsfeltet, og høy kvalitet på grøntarealet for å skape en grønn park og fin estetikk. Byggene skulle plasseres etter et organisert system. Dette systemet, som ble nedfelt alt i 2010, er i all hovedsak blitt fulgt.

Byggene kunne enten kjøpes eller leies. I de tilfellene der bygget ble eid 50% av leietaker og utbygger, var avtalen at leietaker kunne kjøpe ut utbygger innen 5 år til avtalt pris. Dersom leietaker ikke hadde mulighet for å kjøpe ut utbygger, ble innskutt egenkapital fra utbygger konverter til aksjekapital.

Målet var å skaffe en jevn likviditet ved å selge tomter og bygg trinnvis. Så kunne overskuddet investeres i videre opparbeidelse av næringsfeltet.

Det løsner

Høsten 2011 kunne Per Steinar Lothe og Lars Brunes så smått begynne å senke skuldrene. 17. november kunne Brunes fortelle til Stavanger Aftenblad at tre tomter var solgt. I tillegg var det gjort opsjonsavtale for en fjerde tomt. De fire tomtene utgjorde ca. 25 dekar, eller rundt 20 % av hele arealet.

 –Det ser lovende ut, men det har vært mer utfordrende enn forventet å få til avtaler, blant annet med Jernbaneverket om hovedadkomsten til næringsparken, sa en lettet Per Steinar Lothe til Jærbladet 17. januar 2012.

Da lå søknaden om en rammetillatelse for et kontorbygg i Klepp kommune. Bygget skulle kombineres med en dagligvarehandel, og var plassert ved hovedveien inn i området til Kverneland Næringspark. Det var Per Steinar Lothes selskap, Lema, som stod som byggherre. Planen var at Lothe Bygg AS, der Per Steinar Lothe stadig satt med 49 % av aksjene gjennom selskapet Lema, skulle inn i kontorlokalene.

Tre andre bygg var i ferd med å realiseres. Otis eiendom hadde skrevet kontrakt for kjøp av en sju dekar stor tomt der det skulle oppføres bygg til Profftre. Salte Eiendom AS hadde kjøpt fem mål for å bygge et eggpakkeri til Ganddal-firmaet Nødland & Gundersen, som skiftet navn til Jæregg.

Det tredje bygget skulle Lothe Bygg AS bygge på en 4-5 mål stor tomt som Norganic AS, et engros-firma for økologiske produkt, skulle leie. Et bygg til anleggsmaskin-produsenten Komatsu KMS var også så godt som i boks.

Fra Kvål til Øksnevad

I november 2013 flyttet Lothe Bygg inn i 2. etasje i et nytt bygg Plogfabrikkvegen 2. I 1. etasje åpnet Klepp Handelslag ny Coop Extra-butikk. Andre leietakere var Pizzabakeren, Europris og prosjekteringsbedriften DNF.

Våren 2014 solgte Per Steinar Lothe de siste 49 prosentene av Lothe Bygg til Magne Svendsen i tråd med avtalen fra 2009. Lothe Bygg ble nå til Masiv. Nå kunne Per Steinar Lothe bruke all energi på videre utvikling av Kverneland Næringspark.

– Kverneland næringspark skal bli det industrifeltet i Norge som er best på effektivitet, energi og miljø. Det er målet. Nå er det bare å gi gass, uttalte Per Steinar Lothe til Stavanger Aftenblad da salget av Lothe Bygg var et faktum.

Lothe Solutions/Totalentreprenør Lothe

Per Steinar Lothe hadde over 50 års erfaring med bygging av kontor- og kombibygg i Rogaland. Etter å ha solgt seg ut av Lothe Bygg AS, var det nødvendig med et nytt selskap som kunne tilby totalenterprise på næringsbygg i Kverneland Næringspark.

I 2013 etablerte han Lothe Solutions, i dag Totalentreprenør Lothe. Nå kunne Per Steinar tilby interesserte kunder å forholde seg til en entreprenør gjennom hele forløpet. Lothe Solution tok ansvar for hele byggeprosessen, fra prosjektering til byggesøknader, kontrakter, oppstart, gjennomføring, avslutning og overtakelse.

Det ble gitt klare tidsfrister gjennom hele prosjektet for å komme i mål til planlagt tid, og det ble lagt vekt på høy effektivitet uten at det skulle gå på bekostning av kvalitet og sikkerhet. Selskapet har stått bak alle byggene i næringsparken.

I 2020 ble det gjennomført en planlagt strategi der ansatte i større grad fikk eierskap i selskapet som skiftet navn til Totalentreprenør Lothe AS. Per Steinar Lothe overførte gradvis sin eierandel til ansatte. I desember 2024 ble de siste aksjene overført slik at Lothe S J Holding nå er helt ute av selskapet.

Miljø

Bærekraft og energieffektivitet var en av grunnpilarene i visjonen om Kverneland Næringspark. Per Steinar Lothe er opptatt av miljø.

-Målet mitt er at dette skal være den mest drifts- og energieffektive næringsparken i landet. Råbyggene skal være vedlikeholdsfrie i 50 år, og kjøling er første energibruken som skal vekk. De som bygger i betong, får billigere tomter. I tillegg må vi utnytte geo- og solvarme, erklærte Per Steinar Lothe i et intervju med Stavanger Aftenblad i februar 2011.

Intensjonen var å gjøre Kverneland Næringspark til et av landets største jordvarmeprosjekt.

Gjennom firmaet Klimaservice AS i samarbeid med Polybo AS ble det utredet hvor dypt det var nødvendig å bore etter jordvarme. Til Stavanger Aftenblad opplyste prosjektleder Kjell Inge Sæland i 2011 at planen var å bore anslagsvis 100 energibrønner ned til 200-250 meters dyp. Det ville bety en samlet vertikal brønnlengde på over 25 000 meter. I tillegg kom 30 000 meter rør for transport og fordeling av jordvarmen. På årsbasis kunne det dreie seg om 100 GWh, tilsvarende gjennomsnittsforbruket for 500 boliger.

Brønnene skulle fylles med 40 000 liter alkoholholdig, varmeledende væske som skulle overføre jordvarmen til varmepumper og videre til vannfylte energitanker under bygningene.

–Prosjektet ble gjennomført for de første byggene, forteller Kjell Inge Sæland i dag. –Det ble boret fire til seks brønner på vel 200 meter i gjennomsnitt for hvert bygg. Brønnene var ca. 10 cm i diameter

I forhold til vanlig bruk av elektrisk energi var dette en langt større investeringskostnad.

–Med et så stort byggeprosjekt som det i Kverneland Næringspark så vil det i løpet av ti år gi en stor økonomisk gevinst. I tillegg er miljøet i hallene langt bedre med lite forbruk. Og ikke minst så er det bærekraftig.

I tillegg til jordvarme, ble det også brukt solceller og små vindmøller for å få energi til lysmastene. Per Steinar Lothe var blant de første som kjøpte gatelys fra Kina som baserte seg på solceller og små vindmøller.

Ny teknologi

De eldste bygningene bruker stadig systemet til Sæland, men etter hvert ble ny teknologi tatt i bruk til oppvarming og kjøling.

–Teknologien på dette området har utviklet seg kolossalt, forteller Sigve Lothe. –Nå bruker vi større luftpumper til å gjenvinne varmen i lufta. I tillegg er det et langt mer avansert ventilasjonsanlegg. Det viktige er at det er like miljøvennlig som det systemet Kjell Inge Sæland sto bak.

Bruk av solceller har også blitt mer vanlig.

«Det veks i bakhagen»

«Det veks i bakhagen til Kverneland» var tittelen i Jærbladet i november 2014 i en reportasje om Kverneland Næringspark. Seks, eller en tredjedel, av i alt 18 tomter var solgt.

I tillegg til Proff Tre og Jæregg hadde Komatsu KMS, Norganic AS og SJT Miljø flyttet inn i parken. I desember 2014 var også utleiefirmaet Naboen på plass i næringsparken. Alle byggene var spesialtilpasset brukerne, men også så fleksible at det var lett å utvide eller bygge om dersom det ble skifte av leietager.

Kravene fra Klepp kommune om rundkjøring i krysset Engelsvollvegen – Kvernelandvegen var ferdig i november 2014. Det samme var støyskjermene mot turstien mellom næringsparken og Frøylandsvatrnet.

Oljekrise

Men det var mørke skyer i horisonten. Et vedvarende høyt kostnadsnivå i olje- og gassnæringen hadde ført til fallende lønnsomhet på norsk sokkel. I 2014 begynte oljeprisen, som hadde ligget på rundt 100 dollar fatet, å falle. I november 2015 var oljeprisen på 45 kroner fatet. et fall på 30 prosent i løpet av ett år målt i norske kroner.

Oljeselskapene satte bremsene på og nedbemannet. Det igjen førte til problemer for oljerelaterte selskaper, spesielt i Rogaland med økende arbeidsledighet. Investeringene i næringslivet stoppe mer eller mindre opp.

–Vi har solgt unna i passe tempo, men nå merker vi at det er litt roligere. Markedet er avventende. Det kan nok ta to-tre år før parken er ferdig utbygd, men det kan også ta fem-seks, uttalte Lars Brunes til Jærbladet før årsskiftet 2014-2015.

Det var vel optimistisk. Det ble nemlig bråstopp i markedet og umulig å selge tomter. Videre utvikling av Kverneland Næringspark stanset helt.

I februar 2017 erkjente Per Steinar Lothe at det hadde vært en tøff periode.

–Utbyggere har måttet ta utgifter for eksempel med å betale for rundkjøringer, støyskjerming og lignende tiltak som har kommet både fra Statens Vegvesen og Klepp kommune. Selv har jeg lagt ut 26 millioner til den store rundkjøringen ved Kvernelands Fabrikk, fire millioner til en støyskjerming ved et fugleområde ned mot Frøylandsvatnet og diverse andre lignende krav. Totalt kommer summen opp mot 40 millioner. Hadde jeg visst det skulle bli så store summer da jeg satte i gang dette her, så hadde jeg neppe våget å satse, uttalte han til Jærbladet.

–Men jeg angrer ikke, la han til selv om 75 dekar av det 110 dekar store næringsarealet enda ikke var solgt eller leid ut.

Nå hadde imidlertid pilene så smått begynt å peke oppover. Rygr Bryggerhus og et lokalt bakeri hadde kommet med forespørsel om et bygg i næringsparken. Det ble prosjektert et bygg med perfekte løsning for de to leietakerne. Kontrakten var klar til signering, bare et styrevedtak i bakeriet stod igjen.

Per Steinar Lothe reiste på en av sine årlige turer til Karibia sikker på at det hele var i boks. Skuffelsen var stor da bakeriet valgte en annen strategi på grunn av økonomi. Dermed stod 75 mål av næringsarealet fremdeles usolgt. Det begynte så smått å brenne på do.

Etter at avtalen med bakeriet hadde strandet, satte far og sønn Lothe seg ned for å finne veien videre. De bestemte seg for å stramme inn livreima og bygge videre.  Det skulle vise seg å bli et tungt år.

–Det kunne ha gått skikkelig galt. Uten det fantastiske forholdet Per Steinar hadde til Stangeland Maskin og de andre selskapene som var med i utbyggingen, hadde dette trolig ikke gått godt, sier Sigve Lothe i dag.

Vendepunktet

I januar 2018 forstod Per Steinar at det måtte tas kraftigere grep om dette skulle gå bra. Oljeprisen var på vei opp, og av erfaring mente Per Steinar at en pris på 60 kroner fatet var en god indikasjon på at krisen var i ferd med å gå over.

Da oljeprisen passerte 60 dollar fatet, tråkket Per Steinar Lothe på gasspedalen igjen. Han senket prisen til 1800 kr pr. kvm., et prisavslag på vel 200 kr.pr. kvm. Et salg var nødvendig for å sikre kapital til å betjene lånet. To næringsbygg sto dessuten tomme i parken, noe som var dårlig reklame. Etter fire år med 75 da ledig næringsareal uten et eneste salg, skjedde det endelig noe.

Da Per Steinar Lothe feiret 75-årsdagen 16. februar 2018, var han en lykkelig mann, kunne Jærbladet fortelle. Dagen før hadde Norsk Stål inngått avtale om kjøp av en 15,5 mål stor tomt i Kverneland Næringspark.

Norsk Stål skulle investere 60 millioner for å flytte lageret fra Stavanger til et ca. 5500 kvm stort næringsbygg i parken. Lagerbygget skulle bygges i stål, noe Per Steinar mente ville være prikken over i-en i en park som i hovedsak bestod av betongbygg.

To andre aktører kjøpte seg inn i Kverneland Næringspark omtrent samtidig: Hesselberg med 5,5 mål og Kverneland Næringspark IX-A med 4,5 mål.

Dette ble et vendepunkt for Kverneland Næringspark. Salgene sikret likviditet til videre utvikling, og de investeringene som var gjort, var i all hovedsak reddet.

–For å si det rett ut så var Kverneland Næringspark i en trengt situasjon før salget til Norsk Stål og Hesselberg, innrømte Per Steinar Lothe til Jærbladet i mai 2019 i forbindelse med at Hesselberg flyttet inn i parken.

–Jeg hadde 70 mål areal som ikke var solgt og grassat med gjeld. Så greidde jeg å selge 21,5 mål til Norsk Stål og Hesselberg. I løpet av halvannet år har parken forandret seg fra å være en startpark til en etablert park. Det er nesten for godt til å være sant.

Det nøkkelferdige bygget på i overkant av 1000 kvm ble levert med verksted, vaskehall og kontor til Hasselberg Maskin og Truck. Utendørs var det opparbeidet et demonstrasjonsfelt på 400 kvm.

Ved overrekkelsen lovte Per Steinar å være tilbake tre år senere for å kontrollere at det som var levert var optimalt.

Eier av Hesselberg, Bjarne Corwin, mente Per Steinar var en av de siste gentlemen i bygg- og anleggsbransjen. –Det er ikke slik business blir gjort i bransjen lenger, men du, Per Steinar, har gjort det, og vi ser hva du har skapt, sa han ved overrekkelsen ifølge Jærbladet.

Mer skryt kom fra prosjektansvarlig for konsernet, Erik Solås: –Per Steinar er en gründer som leverer kvalitet i alt han gjør. Kverneland Næringspark, som vi nå har blitt en del av, er verket hans. Vi er veldig glade for å bli en del av parken.

AKVA Group

Nesten samtidig flyttet AKVA Group hovedkontoret fra Vardheia på Bryne til Kverneland Næringspark. Prosessen bak den flyttingen forteller mye om Per Steinar Lothes drivkraft og gjennomføringsevne.

Jæregg, som var en av de første som etablerte seg i næringsparken, ble slått konkurs i april 2017. Eierne av Jæregg, Salte Eiendom AS, ville leie ut bygget, og AKVA Group, som var på jakt etter nye lokaler etter at leiekontrakten i Vardheia på Bryne var i ferd med å gå ut, sa seg interessert. Men verdens største leverandør av løsninger og tjenester til fiskeoppdrettsnæringen var ikke interessert i et eggpakkeri, Det var derfor nødvendig med omfattende ombygging.  

Det hadde Salte Eiendom As ikke kapital til, og det ble gjort avtale om at Lothe skulle ha ansvaret for ombygging, mens eierne skulle drifte bygget. Da eierne heller ikke hadde økonomi til dette, bestemte Per Steinar seg for å kjøpe bygget. Innleid regnskapsfører fikk i begynnelsen av desember 2018 beskjed om å legge inn bud på 30 millioner uten at bygget var nærmere vurdert.

I midten av desember ble det inngått leieavtale med AKVA Group med løfte om at bygget skulle være innflytningsklart 1. mai 2019. En omfattende ombygning i løpet av fire måneder var en stor utfordring. Per Steinar var overbevist om at tidsplanen skulle holde og at arbeidet ble utført til fornuftige priser.

Etter 40 år på Bryne flyttet AKVA Group inn som avtalt 1. mai 2019. Med 1500 ansatte, fordelt over hele verden, og med en omsetning i 2018 på 2,6 milliarder var AKVA Group nettopp en av «bjellesauene» Per Steinar etterlyste da arbeidet med parken startet ti år tidligere.

90 av de ansatte som jobbet med produksjon, service, utvikling og administrative oppgaver som økonomi, finans og innkjøp, fikk plass i det ombygde eggpakkeriet.

–Leieavtalen vår på Bryne gikk ut 1. mai i år. Det er bakgrunnen for at vi begynte å se etter andre lokaler. Her i Klepp har vi fått akkurat det vi var på utkikk etter; fleksible lokaler samlet i ett bygg. Her er også muligheter for å utvide, sa driftssjef Ole Hausken da bygget ble offisielt åpnet i slutten av juni 2019.

Per Steinar Lothe var stolt: –Det er stort for Kverneland Næringspark å få inn AKVA Group. Dette bidrar til noe nytt i næringsparken. Alt i alt har vi nå fått en bredde i bedrifter som vi aldri hadde drømt om da vi startet, sa han ved overrekkelsen ifølge Jærbladet.

I avtalen med AKVA Group var det også gitt løfte om at eventuelle behov for utvidelse og nye lokaler skulle dekkes de neste ti årene. Per Steinar hadde trolig ikke gjort regning med hva dette løftet innebar.

I mars 2023 åpnet AKVA Group, som leverer alt til oppdrettsnæringen med unntak av fisk og fôr, sitt andre nybygg etter at de flyttet til Kverneland Næringspark.

–Det har gått sabla raskt, innrømte konsernsjef Knut Nesse ved åpningen.

I løpet av mindre enn fire år var bygningsarealet økt fra 3500 kvadratmeter til 7400 kvadratmeter etter at det første nybygget 1200 kvadratmeter stod ferdig alt i 2020.

Bygget som ble åpnet i 2023 var for det meste kontorplasser. Antall arbeidsplasser var økt fra 90 i 2019 til 160 i 2023. Selskapet regnet i tillegg med å tilsette 70 til med arbeidsplass i lokalene i Kverneland Næringspark..

Inn og ut

Nå begynte Kverneland Næringspark virkelig å fylles opp. I august 2019 var Kverneland Energi på plass i Plogfabrikkvegen 15. En måned senere flyttet Phoenix Rental AS inn i Plogfabrikkvegen 24.

Oljeserviceselskapet Ocean IMR flyttet inn i nabobygget Plogfabrikkvegen 22 i januar 2020, og pga. ekspansjon overtok de to år senere nye lokaler i bygget der Phoenix Rental AS leier. Senere har bedriften tatt i bruk to andre tomter, Plogfabrikkvegen 26 og 28 til lagringsplass.

I januar 2020 flyttet også One Maching inn i Kverneland Næringspark. Bedriften brukte imidlertid bare en del av bygget i Plogfabrikkvegen 30. Lothe-selskapene hadde i mange år holdt til i trange lokaler i Kvålkroken 4 i Sandnes kommune, der man nesten satt oppå hverandre.  Nå så Per Steinar en mulighet til å flytte sine egne selskaper til næringsparken. Bygget i Plogfabrikkvegen 30 var kanskje det bygget med best beliggenhet med flott utsikt mot Frøylandsvatnet.

Det var en stor dag for Per Steinar da han 77 år gammel for første gang kunne flytte inn i eget bygg og omsider unne seg litt luksus. Men oppholdet i Plogveien 30 ble kortvarig. Kverneland Energi hadde vokst ut av lokalene i Plogveien 15 og var på jakt etter større lokaler.

Det ble først vurdert å bygge på Plogfabrikkvegen 15, men konsernsjef Sigve Lothe mente en annen løsning var langt bedre. Totalentreprenør Lothe hadde ikke hatt den veksten Per Steinar forutså da selskapene flyttet inn i Plogveien 30, og lokalene der var egentlig for store for Lothe-selskapene.

–Sønnen min, Sigve, så at det ville bli en bedre løsning at Kverneland Energi flyttet inn i nr. 30. Jeg fikk beskjed om at «brakka» mi var for stor, fortalte Per Steinar til Jærbladet etter at flyttesjauen var ferdig i oktober 2022.

Det var flere leietakere i dette bygget, og flere måtte nå flytte. Det var en vanskelig kabal å få til å gå opp. Lothe-selskapene måtte først flytte midlertidig til nr. 24 mens lokalene i 30 ble bygget om til Kverneland Energi. Når de lokalene var klar, måtte det oppussing til i nr. 15 før Lothe-selskapene kunne flytte inn i 2. etasje.

Omflyttingen kostet mellom en og to millioner, men det var det verdt. –For meg er det viktigere med verdiskaping enn penger, uttalte Per Steinar til Jærbladet og viste til at de nye lokalene ville gi rom for vekst til de andre virksomhetene.

Jæren Industripartner AS

I 2021 kunne Per Steinar og Sigve Lothe ønske en bedrift, helt ulik alle de andre, velkommen til næringsparken.

Virksomhetsområdet til Jæren Industripartner AS er tilrettelagt arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne. Selskapet er eid av jær-kommunene Hå, Time og Klepp med 33,3 % hver. Bedriften har i 2025 113 tilrettelagte arbeidsplasser og totalt 140 ansatte. 115 av disse har Plogfabrikkvegen 10 A og B som sin arbeidsplass.

I 2018 hadde selskapet tre lokasjoner: en mekanisk avdeling på Nærbø, en avdeling der det blant annet ble produsert refleksbrikker på Håland sør for Bryne, og en treavdeling i Øksnevad Næringspark. Bygget der treavdelingen holdt til begynte å bære preg av slitasje, og styret bestemte at det var nødvendig å skaffe nye lokaler til denne virksomheten.

–I og med at mange av våre tilsatte har behov for kollektiv transport for å komme på jobb, var styret klar på at de nye lokalene måtte være i området rundt Øksnevadporten stasjon, forteller daglig leder i Jæren Industripartner AS, Svein Axel Johannesen.

Det ble sondert med flere aktuelle utbyggere som hadde tomt i området. Etter at Jæregg var gått konkurs, var bygget deres i Kverneland Næringspark et av alternativene det ble sett på.  Det er dette bygget AKVA Group senere flyttet inn i.

–Vi visste ikke helt hvor vi ville, men da Per Steinar Lothe kom opp med en totalpakke for tomta i Plogfabrikkveien 10 til en pris styret var godt fornøyd med, ble det inngått avtale om kjøp. Styret opplevde dessuten at Per Steinar oppriktig ønsket å ha Jæren Industripartner inn i Kverneland Næringspark fordi bedriften passet godt inn i mangfoldet.

–Per Steinars selskap og hans byggemetodikk viste seg å være det billigste og beste for oss, sier daglig leder Svein Axel Johannesen.

Per Steinar Lothe hadde et ønske om å ha en eierandel i tomta. For Jæren Industripartner var det en god ordning siden styret i selskapet ikke hadde erfaring med bygging.  Det ble opprettet et eget eiendomsselskap for Plogfabrikkvegen 10 der Jæren Industripartner hadde 70 % og Per Steinar 30 %.

–På den måten fikk vi en eiendomsutvikler inn i styret for eiendommen. Den kompetansen har vi hatt stor bruk for både når problemstillinger har oppstått, og ikke minst da vi skulle skille ut tomta der vaskeriet er i dag, sier Johannesen.

Kreativitet

–Når Per Steinar er med på ting, så går det som regel fort, smiler Svein Axel Johannesen.

Det ble tegnet inn et bygg på tomta, og Per Steinar var sterkt involvert for å finne løsninger tilpasset behovet for treavdelingen som skulle inn i bygget.

–Per Steinar er kreativ. Han kommer opp med løsninger som andre involverte ikke har tenkt, og som ofte andre mener ikke går an. Han var involvert i det meste.

For å kvalitetssikre prosjektet ble det gjort avtale med Håkon Nyland. Han hadde lang erfaring i byggeledelse gjennom sitt tidligere firma Nyland Byggadministrasjon, og var nå pensjonist. Nyland var bindeleddet mellom styret og utbyggingen.

–Det var et godt valg. Vi klarte å holde alle prosjekt på budsjett og innenfor tidsrammen.

Bygget ble større enn det som var behovet for treavdelingen til Jæren Industripartner. Planen var å leie ut 2. etasje til eksterne selskap. Det viste seg imidlertid vanskelig å finne leietakere blant annet fordi det var oppført to nybygg i Øksnevad Næringspark, slik at det var tilstrekkelig med kontorlokale i området.

Styret i Jæren Industripartner AS bestemt seg da for å selge eiendommen på Håland og flytte virksomheten der til Kverneland Næringspark.

Vaskeri

Jæren Industripartner hadde lenge drømt om muligheten til å starte et vaskeri. Da Klepp kommune satte sine vaskeritjenester ut på reservert anbud, kunne drømmen realiseres. «Reservert anbud» innebærer at anbudene er reservert ideelle organisasjoner.

Da Jæren Industripartner fikk anbudet, var det behov for mer plass og et nytt bygg. Samtidig med kjøpet av tomta i Plogfabrikkvegen 10, var det inngått en opsjonsavtale om videreutvikling av tomta. I utgangspunktet skulle Jæren Industripartner kjøpe området helt til Hytech-bygget, men det ble for stort og dyrt.

–Per Steinar viste stor fleksibilitet slik at bare en del av denne tomta ble skilt ut. Han var også fleksibel i forhold til arealkrav til veier og innkjørsler. Lothe strekte seg veldig langt for å finne løsninger, blant annet ved at en vei skulle gi adkomst til begge byggene i stedet for å bygge to veier, sier Svein Axel Johannesen.

I tillegg til all vask for Klepp kommune er Jæren Industripartner i ferd med å inngå kontrakt om vasking for to private bedrifter, noe som vil innebære at det er nødvendig å ta i bruk 2. etasje av vaskeribygget.

–I det hele er vi veldig godt fornøyde med Lothe. For meg som ikke kan noe om bygg, har det vært til god hjelp å ha Lothe i ryggen, avslutter daglig leder i Jæren Industripartner AS, Svein Axel Johannesen.

Ferdig utbygd

I løpet av de siste to årene har Omron Electronics og Helgevold Elektro flyttet inn i Plogfabrikkvegen 9, Aarsvold Kran og Hydraulikk i Plogfabrikkvegen 19 og teknologiselskapet Enerion AS, som leverer produkter og tjenester til offshore- og maritim industri, inn i Plogfabrikkvegen 20.

I 2024 tok industrigründeren Tor Ole Talgø kontakt med Per Steinar Lothe for å diskutere kjøp av et bygg på Forus. Per Steinar mente det ville kreve store investeringer i ombygging, og rådet Talgø til ikke å kjøpe bygget på Forus.

Per Steinar var på dette tidspunktet på vei hjem fra Den Dominikanske Republikk i Karibien, der han oppholder seg flere uker i året. Han bad Talgø ta kontakt mens han satt på flyplassen i Frankfurt.

I Frankfurt glemte Per Steinar både tid og sted da Talgø ringte. Han mistet flyet og måtte overnatte på en sofa på flyplassen. Resultat av samtalen ble et bygg på 2700 kvm i Plogfabrikkvegen 8 som står ferdig i løpet av 2025.

For ikke å ta opp mer gjeld, gikk Sigve Lothe med på at Tor Ole Talgø fikk eie 40 prosent av bygget. Som vanlig er det Sigve som har arbeidet med grunn og graving.

I løpet av kort tid starter arbeidet med det siste bygget i Kverneland Næringspark. Det er Kverneland Energi som skal utvide med et bygg i Plogfabrikkvegen 28. Også det bygget skal stå ferdig i løpet av året.

–Da har vi gjennomført hele Plogfabrikkvegen, og da er parken ferdigstilt og visjonen for parken gjennomført, slår Per Steinar Lothe fast. Da er det bare driften igjen. I tillegg er det igjen så mye tomteareal at vi kan håndtere leietakernes eventuelle ønsker om å utvide eller bygge mer. Det er flere steder vi kan utvide og bygge ut.

Randi Hundsnes

Lothe Eiendom AS eier 12 av de 19 byggene i Kverneland Næringspark. Ti av byggene er heleid av Lothe, mens selskapet er deleier i to av byggene. Da Per Steinar Lothe planla Kverneland Næringspark, var tanken å selge bygningene når de stod ferdige. Slik gikk det ikke.

–Det viste seg at det var langt lettere å leie enn å selge, sier Per Steinar. Han gir økonomiansvarlig, Randi Hundsnes, æren for at dette har latt seg gjennomføre.

–For utbyggingen av parken har Randi vært viktigere enn både Sigve og meg. Det er hun som holder kontakten med leietakerne, det er hun som passer på at alt er i orden med leiekontraktene.

Randi Hundsnes var tidligere ansatt i regnskapsselskapet Pro-Sjekt Regnskap som hadde ansvaret for regnskap og revisjon i Lothe-selskapene. I 2015 ble det avtalt at hun skulle arbeide to dager i uken hos Per Steinar.

–Etter hvert ble oppgavene flere og flere slik at det ikke var nok med to dager i uken. Høsten 2018 ble oppgavene så mange at det ble vanskelig å følge opp de andre kundene jeg hadde ansvar for. Per Steinar spurte da om jeg kunne tenke meg å arbeide full tid for han, noe jeg takket ja til og begynte i januar 2019, forteller Randi Hundsnes.

–To rotekopper som Sigve og meg trenger en person som Randi. Hun er korrekt til fingerspissene, skryter Per Steinar. –Hun har opparbeidet seg en enorm tillit både hos leietakerne og i bankforbindelsen vår, DNB. At vi har klart å få låne såpass mye, er Randis fortjeneste. Hun har vært en enorm ressurs for parken.

Konsernsjef i gravemaskin

–Det er nok ikke vanlig med så små organisasjoner til å styre en såpass stor virksomhet som Kverneland Næringspark, mener Randi Hundsnes som drifter Kverneland Næringspark sammen med Sigve Lothe. Han er konsernsjef for alle Lothe-selskapene som er heleid av Lothe-familien.

–Med en så liten organisasjon har vi nok ikke de flotteste PowerPoint og grafer. Vi har hatt stort fokus på å ha orden på regnskap og økonomi og samtidig drifte leietakerne så godt vi kan. Vi har ofte diskutert om vi skal ansette flere, men ved å knytte oss til mange gode underleverandører som vi har et personlig forhold til, leier vi inn tjenester når det er nødvendig. Det gjelder også regnskap og revisjon der jeg har folk tettere på enn det som nok er vanlig hos andre som har en større økonomiseksjon, sier Randi.

Konsernsjef Sigve Lothe er sjelden inne på kontorene i Plogfabrikkvegen 15. –Uten at Sigve hadde gjort alt gravearbeidet og vedlikeholdet av parken, så hadde dette aldri gått. Han gjør en enorm jobb. Det er ikke snakk om ett årsverk det han gjør, sier Randi.

Per Steinar Lothe har ingen formell tittel, men som styreleder i Lothe Holding er han med på planlegging og beslutninger. Han trekker i trådene og er med og gir fart på prosjekt og en visjon han nå ser går i oppfyllelse.

750 arbeidsplasser

–At vi skulle eie parken, det var ikke målsettingen, men når det nå er så galt at vi gjør det, ser jeg at det var veldig fornuftig, sier Per Steinar Lothe. –De som i dag leier hos oss og som skriver en tiårs leiekontrakt, vet at det er de samme eierne om ti eller 20 år. Jeg har ordnet det slik at familien ikke kan selge dette før tidligst om 20 år, sier Per Steinar Lothe.

Per i dag er det ca.850 arbeidsplasser i Kverneland Næringspark. Per Steinar synes at det kanskje ikke er så verst å ha skapt dette i løpet av en 15-årsperiode.

–Og så har jeg i tillegg betalt 35 millioner til det offentlige i form av rekkefølgekrav som rundkjøring og støyskjerming for å få tillatelse til å få dette til, humrer han.

Han mener måten Kverneland Næringspark er bygget og organisert vil sikre parken i minst 50 år. Per Steinar mener at arkitektene bare tenker på de første ti årene når de får oppdrag om å prosjektere et bygg. Per Steinar tenker lenger fremover og bygger slik at det skal være funksjonelt også om 20-30 år.

–Byggene må være funksjonelle, men også fleksible slik at de lett kan bygges om dersom det kommer nye leietakere med andre behov. Her er det bygget med «byggeklosser», og de kan brukes om igjen ved en ombygning. Elementene har en lang levetid, og det er en enkel sak å plukke de ned og gjøre endringer. Alle hallene er bygd etter det prinsippet.

Per Steinar Lothe håper og tror at Lothe-familien også i fremtiden eier og driver Kverneland Næringspark.

–Sigve og Randi når pensjonistalderen om ti år. Da håper jeg neste generasjon Lothe har overtatt den daglige ledelsen av parken. Barnebarnet Laila Lothe har sagt ja til å være byggelederassistent på nybygget til Kverneland Energi når Lothe Totalentreprenør oppfører det siste bygget. På den måten får hun et godt innblikk i selskapet. I motsetning til oss andre har hun godt «skuleved», og når hun om fire-fem år er ferdig utdannet, håper jeg hun kan gå inn i selskapet, og når tiden er inne, tre inn som konserndirektør, avslutter Per Steinar Lothe.